Nils ErlimoI dag er det verdens tobakksfrie dag. Dessverre blir det ikke færre røykere i verden, det blir flere. På verdensbasis er det ingen dødsfall som kan knyttes til snus, mens flere millioner kan knyttes til sigarettrøyking. Det er nå på høy tid å snu kampen mot tobakk til å handle om kampen mot tobakksskader. Én type tobakk er problemet, en annen type er en del av løsningen.
To forskere på Folkehelseinstituttet publiserte nylig en studie som viser at snus er det eneste produktet som alene henger sammen med vellykkede røykesluttforsøk.
Resultatene viser at blant de som har fått det til, er andelen av de som har klart å slutte på grunn av snus, stor. Blant utvalget i undersøkelsen klarte 26 prosent å slutte med røyk takket være snus. En andel som er langt større enn andelen som har klart å slutte ved hjelp av røykesluttprodukter, reseptbelagte medisiner, e-sigaretter eller ved å benytte seg av andre helsetjenester.
I undersøkelsen kan man eksempelvis lese at like mange mennesker benyttet seg av henholdsvis snus og nikotinplaster i forsøket på røykeslutt. Hele 11 prosent flere klarte å slutte ved hjelp av snus, og en langt større andel av de som forsøkte nikotinplaster som sluttehjelpemiddel, røyker fremdeles daglig.
Likevel anbefaler ikke norske helsemyndigheter snus som sluttemetode.
Vi vet at de fleste norske snusere er tidligere røykere. Vi vet også at det estimeres at snus minimum er 90-99 mindre skadelig enn sigaretter. Snus fører hverken til nye tilfeller av kols, lungekreft eller hjerte- og karsykdommer. Dette er sykdommer som til sammen tar livet av langt mer enn halvparten av de som dør av en røykerelatert sykdom.
Når skal helsemyndighetene innse de store helsegevinstene ved en røykfri befolkning?
I studiens funn peker forskerne på at yngre menn som er negative til bruk av helsetjenester, er en gruppe som slutter å røyke til fordel for snusbruk. Dette er en gruppe røykere som blir betraktet som «ikke-behandlingssøkende personer», og som dermed gjør slutteforsøkene sine utenfor den forebyggende helsetjenesten. Videre skriver forskerne at «erfaringskunnskapen til personer som pleide å røyke, men byttet til snus, kan spre seg i sosiale nettverk, og dermed kan snus ha blitt et slutteprodukt som opererer på sidelinjen av offisielle tobakkskontrollstrategier».
Ja – dette er nok helt riktig. Men hvorfor skal snus bli ansett som et «slutteprodukt på sidelinjen» når det er helt tydelig at snus hjelper flest å slutte med sykdomsfremkallende sigaretter?
Hver røyker som bytter til snus, vil innkassere en stor helsegevinst. For å få dette til, må vi jobbe sammen for å redusere sigarettrøyking, også hos unge, som er mindre tilbøyelige for å følge dagens anbefalinger fra helsemyndighetene. Selv hos unge ikke-røykere med sårbarhetstrekk for røykestart vil snus være et godt alternativprodukt.
Forsker ved FHI, Karl Erik Lund, har tidligere uttalt i forbindelse med at mange sitter med feilinformasjon om snusbruks påvirkning på folkehelsen: «Unge ikke-røykere som begynner med snus vil kunne risikere en moderat økning i risiko for enkelte sykdomstilstander. Men størrelsen på denne vil være langt mindre enn størrelsen på den helsegevinsten som tilfaller røykere som bytter til snus. Det betyr at antallet ikke-røykere som begynner med snus må bli usannsynlig høyt før samfunnet totalt sett ikke skal få en helsegevinst».
Det er med andre ord helt klart: Røyk er farligere enn snus, og snus er det beste sluttemetoden for å få folk ved fra sigarettrøyking.
Snusen kan bidra til å redusere de mer enn 6 000 tobakksrelaterte dødsfallene vi årlig har her til lands, og enda flere på verdensbasis. Gi snusen anerkjennelse, for enn så lenge er det den eneste sluttemetoden som alene, positivt og signifikant, kan relateres til vellykkede slutteforsøk.
Om du vil lese hele studien finner du den her.
