GjesteinnleggSaken ble først publisert i Nya Wermlands Tidningen, og er skrevet av:
Anders Milton, formann i Snuskommisjonen, tidligere administrerende direktør og styreleder i den svenske legeforeningen, og tidligere psykiatrikoordinator for regjeringen.
Kinna Bellander, medlem av Snuskommisjonen, tidligere aktiv i blant annet MTG AB og TV4.
Karl Fagerström, medlem av Snuskommisjonen, førsteamanuensis, forsker på tobakk og nikotin.
Göran Johnsson, medlem av Snuskommisjonen, tidligere styreleder i IF Metall, tidligere medlem av Sosialdemokratenes konstituerende utvalg.
Vårt permanente unntak fra snusforbudet i EU, som ble fremforhandlet før vi ble medlem av unionen i 1995, har vist seg å være et lykketreff for svensk folkehelse. I 26 år har Sverige gjennomført en undersøkelse i befolkningen knyttet til bærekraften til skadereduksjonssprinsippet. Har det en positiv effekt på folkehelse om det finnes tilgang til tobakksprodukter med lavere helseeffekt på markedet, eller er det summen av alle tilgjengelige produkter som definerer risiko0en? EU svarte senere: “Vi har allerede sigarettene, derfor skal vi for folkehelsens skyld ikke ha ytterligere tobakksprodukter på markedet”.
Sveriges veivalg skulle altså svekke folkehelsen i Sverige sammenlignet med resten av EU. Men skjedde det? Nei, menn i Sverige har i dag den laveste tobakksrelaterte dødeligheten i EU, til tross for at de konsumerer tobakk omtrent som gjennomsnittet i EU. Forklaringen er at vi i Sverige bruker mer snus og røyker mindre. Sverige, som i praksis har brukt prinsippet om skademinimering har hatt et betydelig bedre helseresultat enn resten av EU, som har valgt en annen vei.
Så det hadde vært naturlig at dette vellykkede eksperimentet ble utvidet til resten av EU; at den svenske regjeringen gikk i bresjen for et europeisk skademinimeringsprogram med mål om å forbedre folkehelsen i Europa. To tredjedeler av alle i Sverige som hadde behov for erstatningsprodukt for å kunne slutte å røyke, har lykkes ved hjelp av snus (Novus 2021).
Dette taler for saken. Men tvert imot velger regjeringen å alliere seg med EU og avvise prinsippet om skademinimering, som har vært så vellykket hjemme. Med støtte fra sine myndigheter og offentlige finansierte interesserorganisasjoner, som Tobakksfakta, følger regjeringen en linje om at all tobakk skal behandles likt, uavhengig av skadevirkningene. Dette likebehandlingsprinsippet hadde gjort det vanskelig for den sittende regjeringen å stille spørsmål knyttet til det svenske unntaket dersom EU hadde banket på døren i dag.
Hvorfor har politikken vært så feilslått her? Det er nok forholdet til EU som hjemsøker. Sveriges permanente unntak fra snusforbudet gjør at snus er vernet i Sverige så lenge vi ønsker. Men samtidig har vi en fagforening som er bundet på ryggen med snusforbud som norm og sigarettsalg som mål; frihandelsprinsippet forbyr et enkelt medlemsland å avstå fra å selge sigaretter.
Det går ikke an med troverdighet å vedta skademinimeringsprinsippet når utgangspunktet er slik. Og Sverige ser ut til å ha det vanskelig å frigjøre seg fra dette tankesettet. Snusfritaket ser ut til å bli sett mer på som et problem enn en ressurs. Det er en feighet mot EU som påvirker folkehelsen negativt både i Sverige og i resten av unionen.
Dessverre har EU blitt et synkehull i kampen for den europeiske folkehelsen. Sverige bør derfor gå foran og lede EU på riktig vei, ikke fortsette å vedta et prinsipp som unødvendig holder folk i en sigarettavhengighet de selv vil vekk fra.
Nils Erlimo
