Nils ErlimoDebatten om hvorvidt snus er dødelig eller ikke, er egentlig en diskusjon om hva som kan defineres som snus.
Det er fredag, og du svinger innom butikken for å kjøpe de siste ingrediensene til fredagstacoen på vei hjem fra jobb. Mens du farer gjennom butikklokalene får du øye på en ny frisk lettøl du tenkte ville smakt godt til middagen, og lemper oppi to halvlitersbokser. Du streifer til kassen og kaster et øye bort på skjermen idet kvinnen bak kassen skanner lettølen. 199 kroner pr. boks. «Hva faen», tenker du, men skammer deg for mye til å si du ikke vil ha varene fordi de var så dyre. Du har – uten at du var klar over det selv – vist det tydelig med kroppsspråket, for damen bak kassen ser på deg og sier: Det er sånn det er nå, all alkohol skal skattes likt. Du pakker varene kjapt i posen og tenker i ditt stille sinn at nå har det gått for langt…
Eksempelet over er en utopi i dagens samfunn, og ville ikke vært noe hverken forbrukerne eller produsentene fant seg i. En lettøl med opptil 2,25 prosent alkohol er i dag skattlagt med 3,51 kroner pr. liter, mens en liter sprit med opptil 40 prosent alkohol skattlegges med 313,60 kroner pr. liter. En liter vin med 12 prosent alkohol genererer 61,30 kroner pr. liter i statskassen.
Det er mange ritualer og mye kos forbundet med alkohol, men det har også sin bakside, noe avgiftsreguleringen reflekterer. Myndighetene bruker avgiftspolitikken aktivt til å regulere markedet, men når det kommer til tobakk er innstillingen en helt annen. Der er man utstyrt med én kam som man trekker over hele fjøla. Borte er analysen av skadegrad, helsefare, produksjonsmetode, konsum og bruksform.
Like reguleringer
Vi har gjentatt til det kjedsommelige i Swedish Match at sigaretter tar over 6.200 liv i Norge hvert år, og at dødsfallene knyttet til snus er 0. Det er sågar også bevist i rapporten Global Burden of Diseases og den norske utgaven Sykdomsbyrde i Norge.
At frykten for å gå i samme felle som man gjorde da sigarettene gjorde sitt inntog tidlig på 1900-tallet er forståelig, men snus har en historie på over 200 år, og dersom skadevirkningene hadde vært på samme nivå – eller på et markant nivå i det hele tatt – ville man ha merket dette i både Sverige og Norge for lenge siden.
Likevel har norske myndigheter konsekvent behandlet snus og sigaretter helt likt. Da sigarettene ikke skulle synes i butikkene, gjaldt dette også snus. Når avgiftene økes for å gjøre sigaretter mindre attraktivt, gjøres det også på snus. Når man ga sigaretter standardiserte forpakninger ble dette også gjort på snus. Så kanskje var ikke innledningen om lettøl så utopisk likevel. For den finnes.
Baserer skremsel på andre produkter
Da standardiserte forpakninger ble vedtatt i Stortinget valgte vi i Swedish Match å gå til sak mot staten. Som et klassisk «tobakksindustri-selskap som har fått krenket sine varemerker»? Nei. Vi gikk til sak fordi man ikke kunne regulere to produkter med så forskjellige skadegrad over en kam.
I retten fikk vi blant annet høre tidligere overlege i onkologi ved Radiumhospitalet si at han ikke hadde sett ett eneste tilfelle som kunne relateres til snus på sine over 20 år i tjenesten.
– Påbudet er basert på en rapport med diverse svakheter fra Folkehelseinstituttet. Nesten alle konklusjoner vedrørende snus er basert på andre typer røykfri tobakk med til dels andre og flere kreftfremkallende stoffer. Det blir som å uttale seg om risikoen ved lettøl basert på forskning på sprit, sa advokat Morten Goller i rettssalen.
Brukes over hele verden
Selv om snus ikke er skadelig, finnes det en rekke ting man kan putte under leppen fra alle verdenshjørner. Ulike former for røykfri tobakk. Mange av produktene i denne kategorien ligner hverandre, mens andre skiller seg helt ut.
Men de har alle noe til felles: De inneholder nikotin og ingen av dem er helsefremmende. I alt 300 millioner mennesker i verden bruker røykfri tobakk i ulike former og fasonger, og det er påvist 48.000 årlige kreftrelaterte dødsfall til bruk av disse produktene.
Dip og skrå er vanlig i USA, iqmik lages og brukes av Yupik-eskimoer i Alaska. Snuff er vanlig både i Europa og USA, gutka brukes i India, Pakistan og Bangladesh, naswar brukes i Midtøsten og toombak brukes i Sudan. Til forskjell fra snus er de færreste av de overnevnte produktene regulert. Innholdet i produktene varierer litt avhengig av hvilke kilder man ser mot.
I tillegg finnes det snus-etterligninger i andre land, som for eksempel Russland, der nikotinnivåer og produksjonsmetoder er langt unna det vi i dag kjenner som svensk snus.
Snus er regulert som en matvare, og må følge retningslinjene fra svenske Livsmedelsvärket – tilsvarende Mattilsynet i Norge. I Swedish Match har vi også strengere selvpålagte regler om innhold og grenseverdier av ulike stoffer i vår egne standard GothiaTek.
Edruelige forhold?
Det er ikke slik at vi vil stå med glinsende montere ved siden av smågodtet for å appellere til alle om å ta med seg en snus på vei hjem. Vi ønsker en differensiert politikk basert på fakta omkring bruk og skadeverk.Akkurat slik man har på alkohol, slik man også har gjort med sukkerskatten for å få folk til å velge sunnere alternativer. Det er ingen grunn til et standardisert syn på standardisert tobakk.
