Nils ErlimoEt ellevilt nikotinrace blant russiske garasjeprodusenter endte med dødsfall og snusforbud. Et race som i verste fall kan rasere snusens navn og rykte.
«Snusande rysk pojke hittad död av föräldrarna», slo svenske Aftonbladet stort opp 27. november i fjor. For oss som følger bransjen tett var et snusdødsfall svært overraskende, men at den russiske nikotingaloppen skulle ende tragisk var dog ikke særlig overraskende.
Snus er forbudt i Russland. Det har det vært lenge. I hvert fall snus slik vi kjenner det i Skandinavia, nemlig tobakk, salt og vann ispedd smaksaromaer. Så i Russland har de brukt andre fyllstoffer enn tobakk, og deretter fylt på med nikotin, i form av eksempelvis nikotinsalt, og dermed hatt et lovlig produkt. For å kopiere tradisjonell snus er ofte teblader og lignende brukt, mens for de helhvite produktene er det – på lik linje med i Skandinavia – brukt plantefiber og nikotinsalt.
En snus med normal styrke her hjemme har snaut 10 mg pr. gram i styrke. Produkter som i Norge er klassifisert som Extra Strong eller Super Strong har et nikotininnehold på rundt 20-25 milligram pr. gram, som er indikert med fire eller fem prikker. Men i Russland har kjente produkter som Corvus Brutal syv prikker og et nikotininnehold på 67 milligram pr. gram.
Men det stopper ikke der. Det finnes et hundretall snusprodusenter i Russland, spredd over hele landet, og da sier det seg selv at alle ikke er like seriøse.
Og istedenfor å konkurrere på kvalitet, design, smak eller å skape fornuftige reguleringer for et fremtidig marked, så konkurrerer de på nikotinstyrke. Og når et hundretalls aktører skal konkurrere sier det seg selv at den konkurransen kjapt eskalerer.
Vi har sett flere snusvarianter med opptil 249 mg pr. gram, og da er gjerne boksene illustrert med bilde av dødninghoder eller mannen med ljåen, og har dertil beskrivende navn. Og det markedsføres med alt fra lettkledde damer til slagord som «En person døde i forbindelse med produksjon av denne. Tør du prøve?»
Ifølge artikkelen i Aftonbladet finnes en rekke influensere som reklamerer mot ungdommer, og grupper på sosiale medier med over 100.000 medlemmer der nikotinblandinger og -styrker diskuteres.
Hvorfor påvirker dette oss i Skandinavia? Eller Swedish Match?
Ingen har noensinne dødd av snusbruk, hevder vi. Men når Aftonbladet-artikkelens overskrift er «Snusande rysk pojke hittad död av föräldrarna» så motbevises jo dette. Man skal være relativt opplyst rundt snus for å forstå forskjellene på skandinavisk snus og andre varianter, og ikke skjære all munntobakk over én kam.
I tillegg bruker en rekke av de russiske produsentene #snus når de reklamerer for sine produkter i sosiale medier. Og selv om vi er lidenskapelige snusnerder, så har vi full forståelse for at menigmann ikke har de samme kunnskapene. Og så lenge produktet blir kalt for snus, så tror folk at det er det samme man putter under leppen i Russland, som det som selges i norsk eller svensk dagligvare.
For å understreke: Swedish Matchs produkter produseres i Sverige, og er underlagt svenske Livsmedelsvärket, som tilsvarer Mattilsynet i Norge. Snus er altså regulert som en matvare. I tillegg har vi i Swedish Match skapt standarden GothiaTek der vi har pålagt oss selv et tak for hvor sterk en snus kan være. Denne standarden er strengere enn EUs grenseverdier, og er blitt en bransjestandard når det kommer til svensk snus.
Et annet aspekt er hvor utbredt snus var mot barn og unge. Vi har en 18-årsgrense i Norge, og lisens for salg av snus, slik at de som selger til mindreårige kan bli fratatt muligheten til å selge snus.
Det blir litt som tresprit eller hjemmebrent sammenlignet med det man får kjøpt på Vinmonopolet. Og der myndighetene regulerer dette med lover og regler er det ingen som har tatt eierskapet til å verne om snusens navn og rykte på internasjonal basis. Dessverre.
Russiske myndigheter har tatt grep, og vil sidestille all form for snuslignende produkter med narkotika. Dermed forsvant alle nettbutikkene på dagen. Men forsvant produktene? Neida. De ble bare flyttet til undergrunnen. Fortsatt florerer det med reklame i sosiale medier, men der man kun kan bestille ved å sende direktemeldinger til ymse kontoer på sosiale medier.
Dermed vil den russiske nikotinruletten fortsette å skjende snusens navn og rykte. Og skal man lære én ting av dette er det at det er stor forskjell på skandinavisk snus og all annen munntobakk.
