Nils ErlimoSluttemetoden som hjelper flest, tar null liv. Men den vil ingen snakke om. Hvorfor det?
Snus er minimum 90-99 prosent mindre skadelig enn sigaretter, og de fleste norske snusere er tidligere røykere. Når vi vet at 6.000 nordmenn dør av røyking hvert år, er det ganske forunderlig at ikke flere tar til orde for en politikk som får folk til å stumpe røyken for godt. 6.000 mennesker tilsvarer at et passasjerfly ramler ned cirka hver 10. dag.
Vi vet at det er en enorm helsegevinst at flere går over fra røyk til snus, både for den enkelte og for folkehelsen. Alle vet det. Med de konsekvensene røyking har, skulle man tro det var kø av aktører i det medisinske miljøet som ville føre en politikk som fikk det tallet ned.
Men til tross for at vi vet at snus er det mest brukte produktet til å utkonkurrere sigarettene, er det dessverre helt stille. Er det virkelig noen som anser det som mer moralsk riktig å la røykerne fortsette å røyke enn at de skal velge mindre skadelige alternativer.
Jeg vet at jeg, som ansatt i et snusselskap, blir møtt med skepsis. Forståelig nok. Men det samme kritiske blikket burde man også bruke på alle andre i debatten.
I oktober ble det klart at amerikanske Food and Drug Adminsitration (FDA) tillater at vårt snusmerke General kan markedsføres som et mindre skadelig alternativ til røyking. Dette innebærer at det nå kan opplyses om at snus gir mindre risiko for lungekreft, munnhulekreft, hjertesykdommer, hjerneslag, emfysem og kronisk bronkitt, sammenlignet med sigaretter. Motivasjonen til amerikanske myndigheter er ganske enkel – de vil at folk skal slutte å røyke.
I Norge har vi valgt en annen strategi i tobakkspolitikken, nemlig nullvisjon. Fremfor å opplyse om mindre skadelige alternativer til sigarettene, holder vi på den utopiske visjonen om at ingen skal bruke tobakk, uansett skadegrad. Samtidig som visjonene forblir uoppfylt og utfasing av røyking stadig flyttes frem i tid, dør det mennesker som kunne ha levd hvis de hadde gått over til andre tobakks- eller nikotinprodukter.
I en studie, som tobakksforskere hos Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i mars 2019, avdekkes det at nordmenn tror at snus kun er 20 prosent mindre skadelig enn sigaretter. Det er ikke noen tvil om at er riktig fremstilling av forskjellene hadde gitt røykerne et større incentiv til å bytte. Det mest oppsiktsvekkende med undersøkelsen er nok likevel at feiloppfatningen ble større etter at forskningsdeltakerne hadde lest informasjon fra helsemyndighetene.
Det er også et faktum at svenske menn, som bruker like mye tobakk som andre europeiske menn, har Europas laveste forekomster av tobakksrelaterte kreftsykdommer. Det er ingen annen logisk forklaring på det, utover at svenske menn snuser istedenfor å røyke tobakken.
Det finnes sannsynligvis ingen lege i Norge som ikke vet at en pasient får et lengre og bedre liv ved å bytte fra sigaretter til snus. Men hvorfor er det ingen som tør å si det høyt? Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved hvorfor vi ikke har en politikk der vi gjør alt vi kan for å unngå at nordmenn dør av røyking i årene som kommer?
«Vi har ikke nok svar» eller «det finnes ikke nok forskning» proklameres det ofte i snusdebatten. Vel la meg forsøke, ikke med forskning eller synsing, men med fakta:
- Det er det ikke registrert ett eneste dødsfall som følge av svensk snus.
- Den anerkjente rapporten Global burden of diseases, hvis tall brukes av norske helsemyndigheter direkte oversatt til «Sykdomsbyrde i Norge», slo fast det samme. Dødstallet for svensk snus er null.
- Vi har sett en overlege ved Radiumhospitalet, et av Europas fremste miljøer når det kommer til kreft, vitne i en norsk rettssal og si at vedkommende aldri hadde sett skadevirkninger av snus i løpet av sine tiår på jobb.
- Vi har spurt norske helsemyndigheter også. De hadde ingen registrerte tilfeller.
Snus er ikke helsekost. Snus inneholder nikotin og det er avhengighetsskapende. Men det er ikke i nærhetene av skadene fra tradisjonelle sigaretter.
En mer pragmatisk politikk der man anbefaler alternative produkter til de som ikke klarer å slutte å røyke ville vært mer effektivt enn dagens situasjon hvor man tilpasser terrenget etter et (ønsket) kart.
