Er det lov å snakke med tobakksindustrien?

Den mest kjente guiden til hvordan dette skal og bør gjøres er artikkel 5.3 i Verdens helseorganisasjons (WHO) Tobakkskonvensjon, som har som målsetting å beskytte folkehelsen fra påvirkning fra tobakksindustrien. I den står det:  

In setting and implementing their public health policies with respect to tobacco control, Parties shall act to protect these policies from commercial and other vested interests of the tobacco industry in accordance with national law.¹ 

I tillegg har WHO utarbeidet «guidelines», eller retningslinjer, for hvordan artiklene skal tolkes. Disse prinsippene er det mange av. For eksempel sier anbefaling nr. 2.1 følgende:  

2.1 Parties should interact with the tobacco industry only when and to the extent strictly necessary to enable them to effectively regulate the tobacco industry and tobacco products.² 

I Norge har mange valgt å tolke WHOs regelverk som bindende og at den eneste løsningen er å ikke ha noen kontakt med industrien.  

Strengt tolket i Norge 

Dagens Næringslivs reportasje om Fremskrittspartiet og tobakksindustrien tok for seg en viktig forutsetning vedrørende norske myndigheter og politikeres kontakt med tobakksindustrien. Norge, som har ratifisert WHOs tobakkskonvensjon som gir en rekke føringer.  

I artikkelen uttaler Helse- og Omsorgsdepartementet følgende til DN:  

Tobakksindustrien står i en særstilling, ingen andre næringer er regulert på denne måten. Bakgrunnen er at det finnes god dokumentasjon på at tobakksindustrien i årevis har forsøkt – og ofte lyktes – å undergrave nasjonale myndigheters og WHOs tiltak for å forebygge tobakksbruk. Det er en grunnleggende og uforsonlig konflikt mellom tobakksindustriens interesser og folkehelseinteresser.³ 

Enkelte har tatt til orde for at tobakksindustrien ikke skal få lov til å snakke med norske myndigheter i det hele tatt, for eksempel Kreftforeningen. 

EU tolker annerledes enn Norge 

EU kommisjonen har uttalt at forslagene fra WHO kun er veiledende og er åpne for dialog med industrien. I et brev sendt fra kommisjonen skriver EU at de kan både være forsiktige og åpne i sin dialog, men at de kan ha en dialog og at retningslinjene fra WHO kun er veiledende.  

I Norge har Fremskrittspartiet uttalt at de ikke føler seg bundet av tobakkskonvensjonen og at de ønsker å høre fra alle aktører i relevante spørsmål.  

Norske politikere møter hvem de vil 

Flere av aktørene som er tilhengere av en streng tolkning av artikkel 5.3 mener også at artikkelen gjelder for stortingsrepresentanter. Det ingen lover, regler eller internasjonale konsekvensjoner som kan regulere hvem norske politikere kan møte. Dette er også understreket i Stortingets etiske veileder: 

Det er opp til representantenes eget skjønn å avgjøre hvem de skal møte og hvem de vil motta informasjon fra.⁴ 

Det er med andre ord ikke mulig å regulere hvem stortingsrepresentantene møter. Tvert imot understreker Stortingets etiske veileder at representantene bør søke kunnskap og informasjon i forbindelse med saker som behandles: 

Det hører med til representantvervet både å holde seg generelt oppdatert og å søke kunnskap og informasjon i forbindelse med saker som skal behandles.  

For ordens skyld, fra Swedish Match er holdningen å snakke med alle som ønsker å vite noe mer om oss og hva vi driver med. Uavhengig om hva man mener om snus.  

Hvor er Global Burden of Diseases når du trenger den? 

Global Burden of Diseases (GBD) er et av de mest brukte undersøkelsen om livstilssykdommer. Undersøkelsen kommer hvert år, den er velrennomert og uavhengig.  

I Norge brukes den til å begrunne tiltak mot fedme, alkohol og sigaretter. Men når det kommer til snus er den «søkk borte».  

Her er noen fakta fra GBD i Norge:  

• Røyking: 6207, hvorav 273 skyldes passiv røyking.  
• Alkohol: 1141 
• Kostholdsfaktorer: 6884 
• Lite fysisk aktivitet: 1265 
• Snus: 0 

Kilde: https://www.fhi.no/publ/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016/ 

Når det kommer til snus, så valgte Folkehelseinstituttet å IKKE henvise til undersøkelsen. Begrunnelsen er som følger: Global Burden of Diseases sier ingenting om effektene av snusbruk.  

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Den versjonen av GBD som FHI viste til i sin rapport sa ingenting om snus, men det er fordi GBD behandlet snus i rapporten som kom ett år tidligere. Dersom FHI hadde valgt å se på GBD fra 2016 ville de fått opp følgende resultat:  

• Antall som dør av sigaretter: 6 millioner på verdensbasis 
• Antall som dør av røykfri tobakk: ca. 50 000 på verdensbasis 
• Antall som dør av snus: 0 

Hvorfor nevnes ikke snus i GBD2017? Når GBD2016 konkluderte med at ingen dør av snus, så er det vanlig at man «parkerer» det spørsmålet. Når man har konkludert at noe ikke fører til dødsfall (som er det studien ser på, så er det ikke relevant å fortsette å undersøke det. 

Et bedre spørsmål er: Hvorfor valgte FHI å referere til GBD2017 som ikke omhandler snus i det hele tatt?